Paleontologi fra Oslo Naturhistorisk Museum
Insekter er i dag den mest tallrike dyregruppen, med 1,1 millioner beskrevne arter og et estimat på mulig 5,5 millioner totalt. Til sammenligning har pattedyr rundt 6400 beskrevne arter. Men, 100 millioner år før pattedyrene eksisterte var insektene blant de større dyrene på land – noen på størrelse med en hauk. Andre leddyr var heller ikke små. Med 2 meter lange tusenbein kan vi trygt si at jordkloden for rundt 350 millioner år siden var en helt annen verden.
Noen ganger får du det du ønsker deg
Som barn løp jeg rundt i Ringerikes skoger. Det røde underlaget under mose og kratt langs Viksåsen var et vanlig syn. Det var mursteinsrød jord og stein som var eksponert langs veikanten der du med jevne mellomrom møtes av andre turgåere, traktorer eller biler som kjører litt for fort til å kjøre på en grusvei. Lite tenkte jeg over, som barneskoleelev, at denne steinen var restene av et eldgammelt hav.
I 1784 gir presten og naturhistorikeren Hans Strøm ut Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus Stift i Norge. Boken inneholder et stort utbrettbart kart over prestegjeldet som seg hør og bør, men også en utbrettsplansje med fossiler fra området.
I oktober 2020 ble skjelettet av en Tyrannosaurus rex, rundt 70% komplett, solgt til Abu Dhabi for 31,8 millioner dollar, det største beløpet betalt for en dinosaur noen gang. Naturhistorisk museum i Oslo har en avstøpning av dette skjelettet.
En gruppe store vesener rusler rundt i skogkanten. Disse gryntende monstrene, med store føtter, kraftig kropp og svære horn vil nok et hvert menneske helst holde seg unna. Heldigvis er det 66 millioner år mellom deg og dem, og du koser deg med å se dem på tv-skjermen din istedenfor.
Hadrosaurer, en gruppe planteetende dinosaurer, er mye kulere enn man ved første øyekast skulle tro. Disse dyrene blir gjerne oversett av små barn og Jurassic Park-nerder, ettersom de ikke har noen lang hals, store horn eller skarpe tenner. De hadde derimot nebb og lange føtter, noe som kan se litt morsomt ut. Et annet navn på disse dinosaurene er derfor nebbdinosaurer. De oppsto i sen kritt og kan så å si sammenlignes med dagens drøvtyggere i både økologisk rolle – og utseende?
Øyvind Hammer Tja. Hvorfor skal menneskeheten befatte seg med utdødde dyr og planter? Kanskje paleontologi er nyttig? Paleontologi er i alle fall nødvendig for å forstå evolusjon, tidligere tiders klima, hvordan økosystemene tilpasser seg katastrofale miljøendringer, slike ting. Joda, det er riktig og viktig. Men jeg tror ikke det er derfor vi ble paleontologer, det... Continue Reading →
Paleontologisk feltarbeid og fossiljakt skjer vanligvis ute i naturen. Men når vi rydder i samlingene så kommer vi innimellom over «glemte» skatter som fortjener en nærmere omtale. Dette skjedde i 2011 da Jørn H. Hurum kom over en liten knokkel fra krittlagene på østlige Spitsbergen. Det resulterte i artikkelen «Bird or maniraptoran dinosaur? — A femur from the Albian strata of Spitsbergen, Arctic Norway». I dette stykket tar vi for oss et plantefossil, en ca 290 millioner år gammel landplante som ble oppbevart i en saltsumpavsetning.
Oslo-området har mange flotte trilobittfossiler som er rundt 500-440 millioner år gamle. På Naturhistorisk museum finnes den aller fineste samlingen utstilt.
Norpal 