Hva gjør paleontologer på jobb?

Aubrey Jane Roberts

Det er kanskje fossiler på museet, men vi er ikke det! Ikke enda i alle fall. 

Paleontologi er studiet om livets historie fra start til ca. 11 700 år siden. Vi studerer ikke bare forsteina knokler, men også rester og spor av planter og dyr med og uten ryggrad. Vi ser også på miljøet rundt fossilene, for å finne mer ut hvordan økosystemet var når de levde. På denne måten kan vi lære mer om jorda og livets historie. 

Det er ikke så mange steder i Norge man driver med paleontologi, men her i Oslo på Naturhistorisk Museum har vi en stor gjeng som har gleden av å jobbe med dette. Vår forskningsgruppe består av professorer (Hurum, Hammer og Nakrem), preparanter og ingeniører (Lund og Lindemann), midlertidige forskere (Delsett og Roberts) og stipendiater (Rucinski og Engelschiøn). I tillegg har vi en gjeng med studenter som driver enten på med master- eller bacheloroppgave hos oss.   

Vi har to hovedfokusområder i vår forskning 1) Det verdensberømte “Oslofeltet” (Oslo og områdene rundt), som leverer fantastiske fossiler fra før dinosaurene (Paleozoikum). 2) Svalbard, som har fantastiske fossiler fra omtrent det første livet til bare noen millioner år siden. Her fokuserer vi på dinosaurenes tidsalder, Mesozoikum.     

Men hva gjør egentlig en paleontolog? 

Selv om vi liker det best, kan vi ikke bare grave etter fossiler hele tiden. Våre oppgaver består av egentlig tre ting: feltarbeid, labarbeid og det jeg liker å kalle museumsarbeid. Alt dette til sammen danner forskningen vår, som kommer vanligvis i form av vitenskapelige artikler.  

Feltarbeid 

Dette er jo den kuleste jobben (synes jeg!). Ofte på sommeren drar vi ut enten i områdene rundt Oslo på små feltturer, eller på lengre turer for eksempel til Svalbard. På Svalbard har jeg vært på ekspedisjon seks ganger de to første ukene i august, for da snør det (som regel) ikke. Da reiser vi en hel gjeng til et planlagt sted, slår leir/bruker hytte, og graver ut fossiler. Disse kan være alt fra store bein lag med tromla virveldyr, til hele skjeletter av store marine reptiler. Det kan være tøft fysisk, men belønningen er alltid verdt det. Men.. man vet ikke alltid det når man sitter ned i et kaldt hull og graver. Det er ofte bare når man har fossilene på laboratoriet at man finner ut hvor fantastisk funnet er.  

Teamet på feltarbeid på Svalbard med teltleiren i bakgrunnen. Foto: E. Tunstad 

Laboratoriearbeid 

Den mest tidskrevde aspektet med paleontologi er labarbeidet. Enten om man sitter og plukker mikrofossiler for å se i mikroskop, eller setter sammen et stort skjelett. De store marine øglene fra Svalbard var et prepareringsprosjekt uten like. Hvert eksemplar kunne ta mellom 1000-2000 timer å børste frem, lime og stabilisere – slik at den var klar til forskning og/eller utstilling. I tillegg er vi så pass tekniske av oss at vi liker å bruke 3D røntgen (CT), for å se på hva som er på innsiden av fossilene eller deler som ikke kan prepareres. Å lage 3D modeller av fossile knokler kan ta mange timer det også, men resultatene blir ganske kule.  

Skallen til svaneøgla “Britney” fra Svalbard. CT bilde til venstre, foto til høyre. Hele skjelettet er utstilt på Naturhistorisk Museum i andre etasje.  

Museumsarbeid 

Det jeg liker å kalle “museumsarbeid” er egentlig mange oppgaver satt sammen. Vi må først og fremst holde orden i samlingene våre, oppdatere databaser og digitalisere. Vi besøker også andre museumssamlinger for å sammenligne det vi har i vår egen. Vi planlegger og bygger utstillinger på museet som folk kan ha glede av. Til slutt driver vi på med både undervisning av studenter og folket. Dette kan være alt fra å holde foredrag og dinodager til å skrive bøker, blogger eller være på radio/tv. 

Noen i gruppa viser fossilpreparering på et av Naturhistorisk Museums dinodager. Foto: HA Nakrem 

Men hva blir det til slutt? 

Mange av museets fossiler som vi eller andre har samlet blir studert av oss, og vi skriver ned våre resultater i form av vitenskapelige artikler. Men vi rekker jo ikke alt, så fossilsamlingen på Naturhistorisk Museum passer vi godt på, slik at andre kan bruke den i fremtidig forskning.